Strukturbloggen

Ny høst på vei. Blanke ark. Store tanker. Små ord. Over­skriften her er mitt mantra, mitt jun­gelord. Det er en jun­gel – å forholde seg til andre men­nesker, store og små hverdagsvalg og veivalg, tid­spri­or­i­teringer, mennesker.

For meg er over­gan­gen fra som­mer­ferie til hverdag og høst litt som nyt­tår­saften: Det er en ny sjanse til å jus­tere dagene våre, velge nye veier, lage nye vaner.

Jeg nav­iger­er etter tit­te­len på dette inn­legget, når jeg prioriterer:

Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.

Det høres så lett ut. Og det er det. Om du tar i bruk et par verk­tøy. Disse fun­ger­er for meg, for å klare å holde ord, leve etter hva jeg har tro på:

1. Ver­di­ene mine

Hva er det som styr­er kom­mu­nikasjo­nen vår, tids­bruken vår?

Det er ver­di­ene våre. Hvem vi er, hva vi har tro på er det som er styrende når vi tar valg. De gan­gene vi går på akko­rd med det, kjen­ner vi det: Vi blir triste, ampre, stressede, irri­ta­ble. Eller utbrente.

Jeg møter stadig per­son­er som ikke en gang har innsett at de har val­gt en jobb, en part­ner, en livsstil som strid­er mot deres egne grunn­leggende verdier.

Mitt råd: Vær trygg på hva dine vik­tig­ste verdier er

Vi vil så mye, og ja, det vil jeg også. Men vi klar­er ikke gjøre alt vi har lyst til. Ran­gere ver­di­ene dine: Hva er aller, aller vik­tigst? Klare pri­or­i­teringer gir klar kom­mu­nikasjon. Både til deg selv og til omverden.

2. Enkle, tydelige prioriteringer

Ver­di­en av det jeg vel­ger – basert på fak­ta, omgivelser og egne verdier er utløsende. Skal du bli god til å pri­or­itere, må enkle teknikker til, men­er jeg.

To nøkkel­spørsmål sit­ter som automa­tiske tanker i ryg­graden min. Jeg kan ikke engang gjen­gi at jeg har tenkt dem, de lig­ger der som refleks. Slike reflekser kan vi alle trene inn. Og jeg bruk­er dem ²⁴⁄₇, både på jobb og privat.

Mine to nøkkel­spørsmål for tydelig prioritering:

a. Hva får størst kon­sekvens om jeg lar være å gjøre det?

Her gjelder det å tenke både kort og lang sikt.

b. Hva har størst verdi?

Som regel gjelder ⁸⁰⁄₂₀ rege­len også her: 20% av gjøremålene/​valgene dine står for 80% av ver­di­en av alle val­gene tilsammen.

Om du er i tvil, undres på om du skal følge egne eller andres verdier:

Har du for eksem­pel en jobb et sted hvor verdier som er helt på tvers av dine egne praktiseres…feil sted? Og om du lever med at dine nærmeste omgivelser, som part­ner og ven­ner, har grunn­leggende ulike pri­or­i­teringer og for­vent­ninger? Jeg sier ikke mer…

For begge spørsmålene:
Selvsagt. Ingen tar seg tid til å sette seg ned og gru­ble på dette, når det kok­er som verst. Og net­topp der­for: Trene på å stille deg de to spørsmå­lene, i alt du gjør, i noen få uker. De etablerer seg som vane, og dermed ager­er og kom­mu­nis­er­er vi tryg­gere når vi må gjøre raske pri­or­i­teringer. Det blir like stor del av ruti­nen som å som å vite hvor­dan pusse ten­ner, sette en fot foran en annen, vite hvor lys­bry­teren er i egen stue.

3. Velge bort
Alt som ikke havn­er på topp, på punkt 1 og 2: Det er bonus vi kan ta oss tid til, eller de blir val­gt helt bort.

Vi kom­mer ikke til å klare alt denne høsten heller. Men det hadde vært fint om det vi klar­er å gjen­nom­føre, er det som betyr mest for oss. Og som sam­tidig gled­er omgivelsene våre.

Selvsagt går det galt. Selvsagt trår vi feil. For det har jeg ingen opp­skrift. Vi er men­nesker. Ikke maskiner.

Selv har jeg bare fått til det vik­tig­ste, de siste par årene. Å være en god mor. Å være nok tilst­ede. Maks to net­ter borte. Timevis uten dig­i­tale dingser med bar­na. Hver ikke-reisende dag. Etter flere år med småbarns-liv, var min pri­or­i­ter­ing nr. 2 for høsten 2012 og våren 2013 soleklar: Å gi gass på jobb, ta tid til å dyrke faget, jobben.

Som nr. 3 stod mer tid til å gjøre ting med mine andre nære og kjære fam­i­liere­lasjon­er. Og på plass nr. 4 kom gode ven­ner. Jeg klarte ikke nr. 3 så bra som jeg øns­ket. Og nr. 4? Jeg har vært en lite tilst­ede­værende venn. Strykkarakter.

Om jeg angr­er? Nei, jeg val­gte helt rett. For det ene året. Det var min tur nå. Og det er ikke slutt på det høsten 2013. Men å, nå håper jeg inderlig at jeg klar­er å vise større plass til flere av mine nære. En god venn døde i fjor, helt brått. Han tenker jeg på, også når jeg går inn i en ny høst. Han hadde alltid tid til sine nærmeste.

Så, denne høsten må nok min liste eltes litt, selv om plass nr. 1 aldri kom­mer til å endre seg.

Mitt siste tips?
Vær veldig trygg på den rekke­føl­gen du set­ter opp. Og vær tro mot den. Så står vi fjell­støtt, selv om vi endr­er litt på pri­or­i­terin­gene våre.

Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør.

Ha en herlig høst med gode hverdager.

Cecilie Thunem-Saanum – fore­dragsh­old­er, tren­er og rådgiver

Cecil­ia dri­ver fir­man CecileTS as med hela Norge som arbet­splats. Hon trä­nar män­niskor i att hantera sin tid och i kom­mu­nika­tion­sre­lat­er­ade ämnen. Hon job­bar även som men­tor or spar­rings-part­ner för chefer och entre­prenör­er. Cecil­ia är utbil­dad inom kom­mu­nika­tion, med språk, mark­nads­föring och ledarskap som hivudinriktningar.

Vill du läsa fler av Cecil­ias tips? Besök hennes blogg. Det­ta inlägg har tidi­gare pub­licer­ats där, men pub­liceras nu igen här på Struk­tur­bloggen, dock med vis­sa ändringar från orig­i­nalin­lägget. Du kan ock­så läsa små vardagstips om kom­mu­nika­tion och tid­shanter­ing på Cecilies Face­book. 

Cecilie på Twit­ter: @CecilieTS

Cecilie är en av 2013 års som­mar­blog­gare på Struk­tur­bloggen. I år har vi valt ut en hand­full per­son­er vi tyck­er har särskilt intres­san­ta tankar när det gäller struk­tur. Du hit­tar alla som­mar­blog­gares inlägg här.